Read Aloud the Text Content

This audio was created by Woord's Text to Speech service by content creators from all around the world.

Text Content or SSML code:

Oppgave 5 – Sårstell og ernæringskartlegging Edwin 86 år har eit liggesår på høgre seteball. Såret er omlag 3x4 cm stort, 0,5 cm djupt. Sårbotnen  er dekka av raudt granulasjonsvev og litt fibrinbelegg. Sårkanten er litt oppbløytt. Den siste månaden har Edwin ete og drukke lite og gått ned 7 kg. Han er 179 cm høg og veg 61 kg. Du skal sette i verk tiltak i lag med Edwin. Først skal du gjennomføre ein ernæringskartlegging med utgangspunkt i NRS 2002, og deretter skifte på såret. Spørsmål 1: Forklar dei generelle prinsippa for behandling av sår med utgangspunkt i TIMES: T – Tissue: Vurder hvilken type vev det er i sårbunnen I – Infection: Vurder om det er infeksjon eller inflammasjon i såret- vær oppmerksom på ulike og vage tegn på infeksjon M – Moisture: Vurder mengde, konsistens, farge og lukt E – Epitel/Edges: Vurder om det er epitelceller i sårkantene eller om sårkantene krever tiltak mot for eksempel tørr eller oppbløtt hud. S – Surrounding skin: Vurder om huden er tørr, oppbløtt, oppskrapet, inflammert, eller om det er eksem i huden. Spørsmål 2: Kva kjenneteiknar infeksjon i eit sår? Det som kjennetegner infeksjon i et sår er at det kan væske, og huden blir rød og sår rundt såret. Det kan også forekomme vond lukt ved større sårdannelser. Spørsmål 3: Korleis vil dei normale aldersforandringane kunne påverke Edwin si sårtilheling? Når man er eldre får man nedsatt blodsirkulasjon, og dette vil gjøre at sår gror saktere. Veggene i de minste blodkarene blir tynnere, og det vil da bli lettere å få sår. Transporten av næringsstoffer, og produksjon av vitamin D og pigment svekkes også. Evnen til sårtilheling påvirkes av alle disse. Spørsmål 4: Korleis kan du førebygge eit liggesår? De viktigste tiltakene er hyppig leieendring, riktig liggestilling, avlastning for utsatte kroppsdeler og en god madrass. Det er også viktig med nok væske og at blodsirkulasjonen er god. Spørsmål 5: Foreslå  minimum tre tiltak for Edwin for å forbetre hans ernæringsmessige tilstand, og grunngje desse tiltaka ved å vise til ernæringstrappa. Underliggende faktorer (symptomlindring, medisink behandling): Sørge for at pasienten ikke er kvalm, smertelindring, obstipasjon, bivirkninger av medisiner, dårlig tilpasset tannprotese, munntørrhet. Måltidsmiljø: Spise middag sammen med andre. Sørge for at rommet Edwin skal spise i er ryddig og rent. Bordet bør være pent dekket, slik at det ser innbydende ut. Sørge for ro og fred under måltidet, komfortabel stol å sitte på og at det er en hyggelig atmosfære under måltidet. Kan personalet spise sammen med pasienten? Mattilbud: Sørge for riktig kosttype, slik at pasienten får dekket sitt daglige energibehov. Rett kost, med rett konsistens, til riktig tid. Sjekke om det er noen matintoleranser eller om det er mat han ikke liker. Sørge for at pasienten får tilbud om 4 måltider hver dag. Dersom pasienten har problemer med å svelge maten, må han få tilbud om konsistenstilpasset kost, ev. purrekost, eller ekstra saus på maten. Beriking og mellommåltider: Få tilbud om mellommåltider, slik at det ikke er nødvendig å spise store mengder til hvert måltid, men allikevel få i seg nok energi i løpet av dagen. Næringsdrikker - Få tilbud om næringsdrikk 2 ganger om dagen. Sondeernæring Intravenøs ernæring Spørsmål 6: Kva miljøtiltak kan de sette i verk for å betre Edwin sin matlyst? Få Edwin til å delta på måltid sammen med andre, slik at måltid blir en hyggelig opplevelse. Det er også viktig at det er rent og ryddig der han spiser slik at det blir mer innbydende å spise. Sørge for at maten ser delikat ut, og at varm mat serveres ved 60 grader. Bruk garnityr på maten for å vekke appetitten. Ikke servere for store porsjoner. Pent dekket på bordet, med serviett og blomster f.eks. Spørsmål 7: Gjer kort greie for prinsippa kring handhygiene, det vil seie handvask og handdesinfeksjon: Gjøres for å forhindre smitte og infeksjoner. Bør minimum gjøres på vei inn i pasientrom og på vei ut, før rene/aseptiske oppgaver, etter kontakt med kroppsvæsker. Gjøres hvis hender/håndledd/underarmer kan ha blitt forurenset. Synlig skitne hender skal vaskes. Hansker erstatter ikke håndhygiene. Forutsetninger: Man skal ikke ha ringer, klokke, armbånd. Korte negler uten neglelakk, ikke løsnegler. Kortermet arbeidsantrekk. Håndvask: 40-60 sekunder. Skyll, såpe, vask alle overflater inkl håndledd ev. underarmer, klapp hender tørre, steng vann med papirhåndkle. Hånddesinfeksjon: Påfør nok til at alle flater på hender/håndledd/underarmer er fuktige i 20-30 sek. Gni hendene til de er tørre.