Read Aloud the Text Content

This audio was created by Woord's Text to Speech service by content creators from all around the world.

Text Content or SSML code:

Oppgave 3 – Subkutan injeksjon Oscar er 80 år og bur på sjukeheim. Han har vaskulær demens og diabetes type 1. Kvar morgon skal han ha en subkutan (sc) injeksjon med insulin. Han får sc. Insulatard 50 IE.  Injeksjonen skal settes på overarmen. I det siste har blodsukkeret til Oscar svinget mellom 17 og 2. Du må måle blodsukkeret flere ganger per dag, og dokumentere alle observasjonene i journalen. På legevisitten kvar veke vurderer lege insulindosen ifølge dokumentasjonen din.  Spørsmål 1: Vis kor du vil sette injeksjonar med insulin over tid og grunngje svaret: Insulin skal settes i underhudsfettet/subkutant. Det er vanlig å sette hurtigvirkende insulin i magen og langtidsvirkende insulin i lår. Dette er fordi insulinet vil virke raskere i mageområdet og litt langsommere i låret. Det er viktig å variere stikksted slik at det ikke dannes infiltrat i underhudsfettet, huden kan bli irritert og det kan dannes arrvev. Derfor bør man f.eks rotere injeksjonssted med klokka for å unngå å sette på samme sted. Man kan også sette i f.eks. lår om det er greit med underhudsfett der. På steder med mindre underhudsfett kan man ta tak i en hudfold før man stikker. Settes injeksjonen for dypt, slik at den settes i muskel, vil effekten være for rask. Det er derfor viktig å bruke rett lenge på nålen slik at insulinet får virke i underhudsfettet, og det er viktig med tanke på irritasjon i huden. Spørsmål 2: Kva symptom vil du sjå etter dersom Oscar får hypoglykemi? Svetting, skjelving, blekhet, nummenhet/prikking i lepper/tunge, hjertebank, hodepine, synsforstyrrelse, kvalme, svimmelhet. Spørsmål 3: Kva tiltak vil du sette i verk for å få auka blodsukkernivået til Oscar? Dersom Oscar har hypoglykemi vil eg gi sukkerholdig mat eller drikke, deretter gi pasienten ei skive grovbrød for å holde blodglukosen stabilt slik at det ikke synker igjen. Det er viktig med fiberrik mat, som frukt og grønnsaker, og grove kornprodukt, og langsomme karbohydrater for å halde blodglukosen stabil. Dersom man kun spiser raske karbohydrater som f.eks loff, godteri og lys pasta, kan blodglukosen stige raskt, og synke raskt. Ein vil då få ein svært svingane blodglukose og på sikt kan ein få seinskadar som følge av dette. Spørsmål 4: Enkelte dagar ønskjer ikkje Oscar at de skal måle blodsukker eller sette injeksjon med insulin. Korleis skal du forhalda deg til dette? Kva seier Pasient – og brukarrettighetslova om samtykke til helsehjelp? Først skal konsekvensene av at han motsetter seg måling av blodsukker og insulinsetting forklares godt til han. Man bør forsøke å få klarhet i hvorfor han ikke ønsker det, er han redd for noe? Er det annet personell på jobb som kjenner han bedre, som kan snakke med han? Kan det hjelpe å involvere pårørende? Om han fortsetter å motsette seg etter at alt annet er prøvd, må en vurdere om den uteblitte helsehjelpen har så store konsekvenser for ham, at samtykkekompetansen når det kommer til blodsukkermåling og setting av insulin faller bort. Dersom pasienten motsetter seg helsehjelp for å regulere blodglukosen, kan det på kort sikt føre til sykehusinnleggelse. Dersom man har veldig høy blodglukose over en kort periode (varierer litt fra person til person) kan man få ketoacidose som i verste fall kan føre til koma eller død. Om blodglukosen ikke reguleres over tid kan det bl.a. skade blodkarene, man kan få øyesykdommer, nyreskade og hjerteinfarkt. Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4 sier at samtykkekompetanse til helsehjelp kan helt eller delvis falle bort dersom personen åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Dette kan være blant annet på grunn av senil demens, noe Oscar har. Avgjørelsen skal fattes av helsepersonell, være skriftlig og begrunnet, og legges frem for pasient og nærmeste pårørende. Spørsmål 5: Kva er vaskulær demens? Vaskulær demens skyldes svikt i blodtilførsel til hjernen. De vanligste årsakene til vaskulær demens er store hjerneinfarkter, mange små hjerneinfarkter (multiinfarktdemens) og sykdom i arterioler dypt i hjernevevet (småkarsdemens). Omkring hver femte person som rammes av demens har vaskulær demens. Denne demensformen kan debutere plutselig og brått forverre seg, oftest i forbindelse med nye hjerneslag eller blødninger. Symptomer ved vaskulær demens varierer etter hvor i hjernen skaden er lokalisert. Man mister ofte evnen til å ta initiativ og kan virke passive og trege. Den kognitive svekkelsen vil bli stadig verre i takt med og etter hvert som det oppstår nye lesjoner. Mange har både Alzheimers sykdom og vaskulær demens samtidig (Geriatrisk sykepleie, s. 420). Spørsmål 6: Beskriv kort dei juridiske krava til dokumentasjon? Bestemmelsen pålegger den som yter helsehjelp en plikt til å føre journal og helseinstitusjoner å utpeke en overordnet ansvarlig for pasientens journal dersom flere helsepersonell samarbeider om en pasient. Spørsmål 7: Kom med forslag til aktuelle velferdsteknologiske løysningar for diabetikarar: Insulinpumpe Sensor med kontinuerlig glukosemåling Digital insulinpenn med minne slik at man vet hvilke doser som er gitt. Kan passe fint for hjemmeboende som har problemer med hukommelsen. App på mobilen som er koblet opp til sensor eller pumpe, slik at den kan varsle pårørende dersom pasienten får hypoglykemi eller hyperglykemi. Dette kan være et tryggende hjelpemiddel dersom man bor alene. Smartklokke som er koblet opp mot blodglukose sensor, slik at man har lett tilgang til å se sitt blodsukker på farten. injeksjonskateter, for de som sliter med infiltrat eller sprøyteskrekk.