Read Aloud the Text Content

This audio was created by Woord's Text to Speech service by content creators from all around the world.

Text Content or SSML code:

Oppgave 2 – Eliminasjon urin og smerter Sanna er 69 år og har ein fysisk funksjonsnedsetting. Ho er for tida innlagt på ein rehabiliteringsavdeling og er ein del plaga med smerter. Smertene er særleg problematiske om natta og ho søv dårleg, med hyppig oppvakning. Sanna har mykje resturin og har på grunn av dette hatt eit permanent kateter for ein periode. Dette skal i dag skiftast. Etter ei tid skal Sanna gå over til RIK, og dette skal ho lære seg før ho reiser heim. Spørsmål 1: Når er det behov for å legge inn kateter? Når man ikke får tømt blæren sin som normalt. F.eks ved urinveisinfeksjon, skader på nerver og nervebaner (for eksempel etter et slag), tett urinrør (kan forekomme ved forstørret prostata), ved bruk av visse legemidler (blant annet antipsykotika og sterke smertestillende). Ved behov for overvåking av urinproduksjon per time (timediurese) hos akutt syke pasienter. Ved kirurgisk inngrep som varer lengre enn 2,5 timer. Ved behov for kontinuerlig gjennomskylling av urinblæren. Sikring av fri drenasje av urinen. Spørsmål 2: Forklar prinsippa for rein intermitterande kateterisering/RIK, og gå kort gjennom korleis du vil gå fram for å lære Sanna dette før ho reiser heim: Utfør håndhygiene og gjør klart alt utstyr, ta på stellefrakk og hansker. Be pasienten om å bøye knærene og holde beina fra hverandre. Plasser urinflaske mellom beina. Rengjør vulva og urinrørsåpning med NaCl 9 mg/ml. Vask forfra og bakover, et strøk med hver tupfer. Før kateteret forsiktig inn i urinrøret til det kommer urin. Ikke bruk kraft om man møter motstand. La urinen renne inn i urinflasken. Tøm urinblæren fullstendig. Ved vansker med tømming, be pasienten om å sette seg opp eller hoste. Trekk kateteret sakte ut med en dreiende bevegelse. Kast avfall og rydd opp. Ta av hansker og stellefrakk, og utfør håndhygiene. Jeg vil lære Sanna å kateterisere ved å gjennomgå hele prosedyren muntlig. Deretter vil jeg vise Sanna en film der prosedyren blir gjennomgått steg for seg. Deretter vil jeg la Sanna øve og gjøre dette noen ganger selv før hun skal hjem. Første gang med veiledning og hjelp steg for steg, og neste gang mer selvstendig. La hun øve så mange ganger det trengs for at hun klarer dette helt selvstendig. Jeg vil forenkle språket og stegene i prosedyren slik at det blir enklere å huske for Sanna. Jeg vil sørge for at Sanna får all nødvendig informasjon om hygiene og komplikasjoner som kan oppstå, og få bekreftet at hun har forstått informasjonen. Hun vil både få dette muntlig og hun vil få med seg et skriftlig informasjonsskriv med hele prosedyren. Dette vil inneholde både tekst og illustrasjoner for å forenkle det mest mulig. Spørsmål 3: Urinvegsinfeksjon er ein komplikasjon som kan oppstå ved permanent kateter, kva bør du sjå etter når du mistenker urinvegsinfeksjon? Symptom som svie eller smerter ved urinlating, hyppig vannlating, illeluktende urin, blakket farge på urin, frostrier eller feber, smerter nederst i magen. Spørsmål 4: Korleis vil du kartlegge smerter hjå Sanna? Jeg vil spørre pasienten om smertene, hvordan opplever pasienten smertene? Jeg vil stille åpne spørsmål som: Kan du fortelle meg om dine smerter, oppleves smertene som verkende, sårhet eller ubehag. Det er viktig å spørre om hva smertestillende tabletter pasienten tar, og hva effekt den gir. Man må spørre om ev. årsak til smertene og man må gjennomføre en fysisk undersøkelse av pasienten. Kartlegging av smerte omfatter informasjon om smertens lokasjon, kvalitet, varighet og intensitet. Man kan for eksempel bruke numerisk skala (NRS) 0-10, der pasienten sier et tall som beskriver styrken eller intensiteten på smertene, der 0 er laveste mulige smerte og 10 er høyest tenkelige smerte. Spørsmål 5: Smerter blir vanlegvis delt inn i fire hovudtypar, nemn desse og forklar kort kvifor ei inndeling er viktig. Kva meina me med smertetrappa? Vi skiller mellom akutte og kroniske smerter. Og vi kan gruppere smerte i forhold til hvilken skade som foreligger. Smertefølelsen er subjektiv, det vil si at samme utløsende årsak kan gi varierende grad av smerte hos ulike personer. Nociceptiv: Vevsskade. Deles inn i to: somatiske og vicerale smerter. Somatiske smerter kommer raskt og kraftig og er lette å lokalisere (eks: kutt, beinbrudd, forbrenning). Vicerale smerter er smerter fra indre organ, de er mer diffuse, kommer langsommere, kan være vanskelig å lokalisere. Nevropatisk: Nerveskade. Kan være spontane eller anfallsvis, utløst av stimuli. Skade eller sykdom i nervevev, i CNS eller PNS. Nociplastisk: Smerte som oppstår fra endret oppfatning av smerten (nocisepsjon) til tross for at det ikke er klare bevis på at det foreligger vevsskade. Ikke kjent skade, men har ofte vært en akutt skade som har gått over, men smertene er der fortsatt. Man vet ikke årsaken til smertene, kan være en forstyrrelse i CNS. Idiopatisk: Vet ingenting om årsak, ingen kjent somatisk skade, (Psykogen: Smerte som er forårsaket av psykiske faktorer) Det er viktig med ei inndeling av ulike typar smerte slik at ein kan behandle smertene på riktig måte. Dersom ein pasient har angst og har psykogene smerter på grunn av dette, er det angsten som må behandlast først. Smertetrappen er WHO's grunnleggende prinsipp for behandling av smerter av ulike grader. Særskild ved kreftsykdom og palliativt forløp. Trinn I: Ikke-opioide analgetika paracetamol og Ibux ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) Trinn II: Opioider ved svak til moderat smerte kodein preparater fra trinn III ved lav dose Trinn III: Opioider ved sterke smerter morfin oksykodon hydromorfon ketobemidon fentanyl buprenorfin metadon Behandlingen starter vanligvis på trinn 1, med perifert virkende midler Dersom man ikke oppnår ønsket effekt på trinn 1, eller hvis smertene forverrer seg, går man videre til neste trinn, osv Det går et skille mellom analgetika som ikke inneholder opioider, og de som gjør det Ikke-opioider er perifert virkende, de virker "der det gjør vondt" Opioider er sentralt virkende. De virker på ulike steder i sentralnervesystemet, og ev. perifert i tillegg Denne forskjellen har stor betydning for hva en kan forvente av bivirkninger Det er sjelden at medikamenter alene løser kroniske smerteproblemer, men riktig medikamentell behandling er i mange tilfeller en forutsetning for å lykkes med smertebehandling Effektiv smertebehandling baserer seg på systematisk smertediagnostikk, med kartlegging av smerten og evaluering av behandlingen Spørsmål 6: Gjer greie for eit produkt (velferdsteknologi) som er laga for å sikre ein verdig kvardag for pasientar som lever med inkontinens og korleis dette produktet fungerer:  DignaCare bleiesensor kan hjelpe personer med inkontinens til å ha en verdig hverdag. Den kan festes på utsiden av f.eks. en bleie, og vil varsle via en app på mobilen når den oppdager fuktighet. Slik kan det skiftes oftere, ev. sjeldnere, og personer som trenger inkontinensprodukter slipper å ha våte bleier over lengre tid. Dette sikrer en mer verdig hverdag, men kan også hjelpe til å forebygge sykdommer som urinveisinfeksjon. Det er viktig å huske på å ta av sensoren før man ev. kaster bleien.